mandag 27. januar 2014

kjerring

«Ta ham opp og kos med han da!» Verdens mest anklagende, spottende blikk faller på meg i heisen på Storo Storsenter. Lillegutt vræler. Det har ikke vart lenge, han hopper nemlig over 1. giret og er bare såvidt innom 2. giret før han setter inn 3. giret. Det går fra skjønn harmoni til den svarteste avgrunn i løpet av et halvt minutt, og det høres ut som han blir flådd levende, men det er slik det høres ut når han er trøtt, standard procedure, og det er ingen tid til å stoppe gråten, iallefall ikke om du har en vogn og noen handleposer i hendene inni en trang heis.

Å, hun er så nær, så nær å få seg en på trynet. Jeg bysser, jeg bærer, jeg trøster, jeg synger, gjett om jeg synger, jeg koser, jeg sørger for tilstrekkelige megder vitamin D og B12, vi er hos lege ukentlig for å sjekke ditt og datt, jeg vugger, jeg sover ikke, jeg ammer, ammer, ammer, jeg passer på variasjon i lek og bevegelse, jeg leser om spedbarnspsykologi, hver gang lillegutt lager en lyd, gir jeg gledesstrålende respons slik at han skal føle at han blir hørt og få god selvfølelse, vaksiner, lese om vaksiner, passe på at han får de riktige, jeg lager økologisk og hjemmelagd barnemat, vi har daglig gymtime etter alle fysioterapeutiske regler, jeg bekymrer meg over alt som kan gå galt og setter inn alle tenkelige tiltak for å sikre at vår sønn får den absolutt ultimate start på livet.

Men hva hjelper vel alt dette. Damen i heisen har bestemt at jeg er en dårlig mamma som ikke tar opp sønnen min av vogna akkurat der og da. Det lyser lang vei. Hun vet jo best, så klart, hva som er riktig å gjøre i vår situasjon, akkurat der og da. Hun får meg til å føle meg som Josef Mengele, og jeg hater henne for det. Dårlig samvittighet er noe jeg fint klarer å gi meg selv, jeg trenger ikke vilt fremmede kjerringer i heisen til det.  Som vanlig kommer jeg på de smarte kommentarene lenge etterpå. Aldri når det gjelder. Det er forbannet. «Han var blid helt til du kom inn i heisen, ditt gamle skinn».

I morgen skal jeg først på luksus-SPA, deretter på gourmet-restaurant og så skal jeg bo på hotell, i min egen by. 24 timer+ barnefri og en hel natts uavbrutt søvn. Jeg skal spise kake og drikke vin midt på dagen og tenke på meg selv. Det skulle hun ha visst, skinnet - Mengele skal på SPA. Da hadde hun nok ringt både barnevern og medier. Hårsår? Ja, kanskje, sikkert. Men vi gjør så godt vi kan, alle vi mammaene og pappaene. Det er så mye å ha dårlig samvittighet for. 2-åringen dro til barnehagen under fysisk tvang i dag. Lyden av tenners gnissel i hodet hele dagen. Dårlig samvittighet, og villrede over hva en kunne ha gjort bedre og annerledes. Alltid den følelsen. Tenk hva du vil, damen i heisen, men hold det for deg sjæl.

blogglisten_4d05e7e0ac0087f1fadece323f8be4b3