torsdag 8. oktober 2015

minusmamma

"Mamma, hva har du i munnen?" Tenke fort. Uff. Det er en skumbamse. Sånn godteri for barn og unge, jeg er ikke barn og unge lenger, men jeg har akkurat trøkket i meg en kvart pose av 3-åringens lørdagsgodt, på en tirsdag. Før middag. "Agurk", kommer det ut av den løgnaktige munnen min.

Jeg kan velge mellom å være en rollemodell som a) stjeler godteri fra barn, og spiser det før middag på en tirsdag, eller b) all of the above, pluss en løgner. Jeg har valgt b), og det kan ikke gjøres om på. For jeg ser at hun har avslørt meg, og hun sier ikke noe mer, kanskje i vantro, kanskje hun må bearbeide, eller kanskje hun er redd for at jeg skal bli sint. Det har hun opplevd før, og det vil den stakkars lille jenta mi ikke oppleve igjen.

Sinte-mamma lyver og stjeler.

Jeg prøver å kompansere med å sette meg med henne og se på Frost, være interessert i Elsa og Annas gjøren og laden, tuske henne i håret og tøyse og tulle, noe som fører til mørkegrønn sjalusi fra 2-åringen.

"Mamma, kan du bæle meg"? Han står kalvbeint i bare bleie og genser og ser på meg med tåre i øyekroken, store brune øyne, hans hjerte knuses flere ganger om dagen - når mamma går fra barnehagen, når mamma koser med storesøster og ikke ham, eller når mamma dusjer. Dusjen er det aller, aller verste, da går det lille mennesket helt i oppløsning. "Nå skal mamma gå en tur på badet, ok?" Panikkslagent blikk og tårer, umiddelbart. "Ikke dusse! Ikke dusse!" Neida vennen, bare vaske meg litt. Løgn, igjen.

Det ringer på døra. Pizza & Kina Ekspressen. Bisniss-mamma har ikke tid til å lage mat til barna sine. 3-åringen åpner, kun iført truse, mammas nylonstrømper og pappas støvler som når henne til midten av låret. Pizzakinamannen prøver å se normal ut og det lett å forstå at han ikke har barn. 2-åringen titter også frem, han ser ut som han har spist grus. Det har han antakeligvis også. Gresset utenfor er ikke klipt på 4 måneder så vi har ikke egentlig hage lenger, mer sånn veiskulder-look (smal hage), og det ser såpass ille ut at jeg blir brydd av pizzabudbesøk.

"Tegnene på at du er en god mamma". Jeg skuler ulovlig på telefonen og klikk.no midt under junk-middagen, sånn som vi dårlige foreldre gjør for ofte mens barna er våkne. Artikkelen er skrevet av en 2-barnsmamma som er inter mindre enn en barnevernspedagog med videreutdanning innen veiledning og coaching. Leser den ikke, den skremmer meg. Velger å koke fløtekaramell og gi barna smaksprøver istedet. Og prøver å øse så mye kjærlighet over dem som de klarer å ta imot. Jeg håper at det hjelper litt.